Kommunens taushetsplikt om eiendomsskattegrunnlaget er ikke gitt av hensyn til kommunen, men skattyter.

Det synes å være etablert praksis blant kommunene å nekte eiendomsbesittere innsyn i hvordan naboeiendommer beskattes under henvisning til at det dreier seg om taushetsbelagte opplysninger. Det er betenkelig, og spørsmålet om dette er riktig prøves nå av domstolene.

Borgarting lagmannsrett behandlet torsdag denne uken en sak hvor en kommune har nektet en hytteeier innsyn i kommunens verdsettelse av naboeiendommer, under henvisning til at opplysningene er taushetsbelagte. Hytteeieren klagde inn kommunens avgjørelse til statsforvalteren, som opphevet kommunens beslutning. Det er denne beslutningen som lagmannsretten nå skal overprøve.

For boliger bygger beskatningen på en verdsettelse som normalt er fastsatt av skatteetaten. For fritidsboliger og næringseiendom benyttes derimot gjerne en sjablongmetode. Det er en forenklet taksering hvor eiendommer klassifiseres og får en takst etter gitte felles kriterier, fremfor enkeltvis vurdering. Fordi dette er et grovmasket system, benytter kommunen seg av «indre og ytre faktorer» til å justere takstutgangspunktet opp eller ned. Disse faktorene gjenspeiler egenskaper ved den enkelte eiendom, som for eksempel beliggenhet eller faktisk tilstand, og gir en høyere eller lavere takst enn den initielle klassifiseringen skulle tilsi.

En justering av eiendomsverdien ved bruk av slike faktorer kan oppfattes som positiv for en eiendomsbesitter når en eiendomstakst senkes, for eksempel fordi eiendommen er i dårligere stand enn gjennomsnittet for sin kategori. Men faktorene kan også benyttes til å justere taksten opp, når kommunen mener en eiendom har en høyere standard enn gjennomsnittet. Og praksis viser at denne muligheten benyttes. Uansett, men kanskje særlig i slike tilfeller, vil det kunne være av stor interesse for den aktuelle eiendomsbesitter å vite om bruken av faktorer og den takst kommunen har landet på er riktig. Det er vanskelig å finne ut av uten også å få vite hvordan sammenlignbare eiendommer er vurdert.

 

Indre og ytre faktorer

Kommuner som har innført eiendomsskatt legger ut eiendomsskattelister som er offentlig tilgjengelige. Listene gjør det i de fleste tilfeller mulig å søke opp en aktuell eiendom og se hvilket eiendomsskattegrunnlag denne har. En eiendom kan imidlertid ha flere adresser, gårds- og bruksnumre, eller areal kan være ukjent, noe som gjør sammenligningen vanskelig. Vel så viktig, og som listene ikke viser, er kommunens bruk av indre og ytre faktor for å komme frem til det endelige skattegrunnlaget for hver eiendom.

Kommunen i saken som Borgarting lagmannsrett behandlet denne uken, benytter seg av indre og ytre faktorer i sin verdsettelse av fritidseiendommer. Når hytteeieren ble nektet innsyn i om og hvordan kommunen hadde benyttet seg av disse ved takseringen av naboeiendommene, viste kommunen til at dette var opplysninger som gjelder «noens formuesforhold» og som derfor er underlagt streng taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven. Spørsmålet om deler av opplysningene kunne frigis etter et av lovens unntak ble ikke vurdert, blant annet under henvisning til at det var for ressurskrevende.

Da statsforvalteren var enig med hytteeieren i at kommunen pliktet å vurdere om opplysningene kunne unntas fra taushetsplikten, anla kommunen sak mot statsforvalteren, men tapte i tingretten.

Statens anførsel i saken er at faktortallene i seg selv ikke er opplysninger om noens formuesforhold som myndighetene «har fått vite» i sitt arbeid. Taushetsplikten kan stenge for å utgi faktortallene i et gitt tilfelle, men da fordi grunnlagsopplysningene, det vil si de opplysningene kommunens vurdering og bruken av faktorene bygger på, er taushetsbelagte.

 

Skal beskytte skatteyter

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger frigis når de er «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder». Det skulle bety at de egenskapene som kommunen har vurdert ved en eiendom, og som har dannet grunnlag for å justere en eiendomsverdi opp eller ned gjennom bruk av indre og ytre faktor, i gitte tilfeller kan frigis dersom opplysningene er kjent, for eksempel fordi de lett kan besiktiges fysisk utenifra eller er tilgjengelige på annen måte, som for eksempel på nett. Kommunens vurderinger av en eiendom kan ikke i seg selv regnes som opplysninger taushetsplikten er ment å beskytte. At faktorene frigis uten at grunnlagsopplysningene også frigis burde derfor for ethvert tilfelle kunne være en løsning.

Taushetspliktsbestemmelsene er ikke gitt for å beskytte kommunenes saksbehandling, men for å beskytte opplysninger som skattyter har gitt om sine formuesforhold, og som andre ellers ikke hadde blitt kjent med. Avskjæres man muligheten til å sammenligne skattegrunnlaget for egen eiendom med andres, avskjæres man i realiteten også muligheten til å få overprøvd om likhetsprinsippet er ivaretatt, et prinsipp som er en bærebjelke i norsk forvaltningsrett. 

 

Les artikkelen hos Finansavisen.